God morgen. Jeg har egentlig en del planer i dag blant annet å dra til Sentrumskirken for søndagsmøte. Siste dagen jeg kunne være med på møte før avreisen til Filippinene. Har til og med heklet en ny kjole som skulle brukes til søndagsmøte.
Men da jeg våknet i dag etter nesten søvnløs natt, var jeg så elendig. Så da er det bare å ta sterk smertestillende medisiner og varme opp sofaen. Heldigvis er det sol hos oss og jeg kunne forflytte meg til hagestuen. Vår lille hytta på verandaen:)
Ellers i går hadde jeg en fin dag. På ettermiddagen var jeg hos venner som øvde på sangene de skulle synge til søndagsmøte. Og der var det mye mat også.
Og jeg som spiste moussaka før jeg dro til møte. Vår lunsj/ middag.
Kjøpte bare ferdig oppskrift og fulgte fremgansmåten:)
Spiste salat at åt.
Og det var fin solnedgang før jeg la meg.
Vel, selv om jeg føler meg så elendig, har jeg bestemt at jeg kunne gjøre litt som å skrive et blogginnlegg eller to. Det er noe jeg kan alltid gjøre uansett hvor små det er.
Hos yngste datter i Oslo var det bare bra. Team building på arbeid. De koset seg med Indisk mat.
Med dette ønsker jeg deg en fin dag. Takk for titten.
Det er egentlig mitt motto. Ikke det at jeg drømmer om å gjøre stort, men for at jeg skal føle at jeg kan fortsatt utrette noe. Håper bare at det jeg gjør nå kan etterlate et positivt spor til mine etterkommere en dag:)
Refleksjon: I dette kapitlet ramset Gud om de ulike syndene som folk hadde begått. Og det var veldig mange. Selv om de har vært mange år siden disse syndene ble begått, praktiseres fortsatt folket det samme syndene i nåtiden mer eller mindre eller på en ulik måte.
I disse dager er det ikke mange som bryr seg om Gud eller hva Han synes. Man bytter partnere som man bytter klær. Tilfredsstiller kroppens begjær uten å tenke på konsekvensene. Håner eller bruke Guds navn i ulike sammenhenger uten respekt. Og for å ikke snakke om å tilbe avguder: materielle ting, mennesker, rikdom og berømmelse osv. mer enn Gud.
Man ofrer kanskje ikke lenger sine barn til avguder, men det er det samme det hvis man lar barna går fortapelsens vei som fører til døden. Finnes det fortsatt folk som virkelig frykter Gud? Til og med troende frykter mer mennesker enn Gud. Hva mennesker skal si, hva de kan gjøre mot de som tror osv.
De troende mister motet når de møter motstand, bønnene blir ikke besvart og det hagler av problemer dag ut og dag inn. Men i dette kapitlet hadde Gud lovet at «de som tar sin tilflukt til Han skal arve landet ta Guds hellige fjell til eie.» Og «han bor hos dem som er knust og nedbøyd i ånden.» «Han vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knuste hjerter levende.»
Og Gud er god for selv om folk hadde syndet, Han han sagt at Han vil ikke føre klagemål for evig og ikke alltid være evig harm. Ellers ville våre ånder miste sin kraft for Hans åsyn. Våres livsånde som Gud har skapt.
Gud bryr seg om oss og gir oss nye sjanser. Han hadde lovet at han skal lege oss og trøste oss fullt og helt. Han skal gi lovsang til leppene. Han gir fred til de som søker Han både fjernt og nær.
Uansett hvilke tilstander vi har nå, er det best å holde seg nær Gud for de gudløse har ingen fred. De ligner det opprørte hav som aldri faller til ro.
Gud vil at vi skal bygge og rydde en vei. At vi skal ta bort snublesteinene (synder) i våre liv. Og Gud tilgir hver og en som vender bort fra synden.
